#kunstneroppropet 26.10.17

Onsdag 26.10 ble #kunstneroppropet markert i hele landet. Aksjonen Kunstnernettverket sto bak ble annonsert søndag 22 oktober og på bare 4 dager mobiliserte alle organisasjonene under Kunstnernettverket, da følgene av nytt forslag til statsbudsjett ble synlige for kunstnerne.

NBK-Agder samarbeidet med Agder Kunstsenter og trommet sammen en gruppe engasjerte kunstnere på Agder på svært kort varsel. På AKS ble onsdag 26.10 laget masker, diskutert fagpolitikk, snakket med media lokalt og uført en koordinert aksjon på sosiale medier med emneknagg #kunstneroppropetagder, for på den måten å være tilstede digitalt og være synlige på et nasjonalt plan. AKS og NBK-As raske mobilisering inspirerte andre kunstsentre og distriktsorganisasjoner og Kunstsentrene i Norge sendte ut en oppfordring til å følge Agders eksempel og delta også lokalt over hele landet.

Aksjonen ble markert i Oslo onsdag 26.10 kl 15 foran løvebakken, hvor tusenvis av kunstnere og sympatisører dukket opp. En rekke appeller ble holdt og aksjonen fikk mye medieoppmerksomhet. En mengde artikler og debattinnlegg ble i tiden rundt oppropet publisert i media og i tiden etter fulgte en lang debatt, hvor mange ledere i de største avisene hadde stor sympati med kunstnernettverkets krav. Det hele endte uti desember 2017 med en stor seier til Kusntenrnettverket med at departementet og kulturminister Hofstad Helleland gav seg på alle punkter, med unntak av oppnevningsretten. Men det er ikke over ennå.

Det nytter å stå sammen!

Oppslag i Fvn 27.10.2017

https://www.fvn.no/kultur/i/QpaAR/Skrikende-misnoye-med-kulturministeren

–

Bakgrunnen for oppropet var dette (sakset fra NBKs facebookevent)

Kort tid etter at kulturministeren og utenriksministeren holdt festtaler og solte seg i glansen av norske kunstnere som har utmerket seg internasjonalt – fulgte de opp med å nærmest tømme statsbudsjettet for finansieringsmidler til kunstnernes internasjonalisering.

Regjeringen har snakket i fire år om en frihetsreform, om maktspredning og vært opptatt av at kunstnerne skal tjene mer i sin næring. Stikk i strid med deres egen politikk kuttes igjen finansieringen kunstnerne har for å møte et publikum utenlands og utvide sitt marked.

En utredning av kunstnerøkonomien – gjort på bestilling av Solberg-regjeringen – viste at de kunstneriske inntektene gikk ned 15 % mens inntektene til resten av befolkningen økte med 23 % mellom 2006 og 2013. For et allerede lavt inntektsnivå er utviklingen kritisk for kunstnerne.

Skal det skapes kunst i Norge, må kunstnerøkonomien prioriteres. Skal vi få et mangfold av kunstuttrykk, må vi ha en bredde – det gjelder for kunsten såvel som i idretten. Kunstnere i Norge tar nå en uforholdsmessig stor økonomisk risiko ved å satse innen sitt felt. Ønsker vi virkelig at det å skape eller utøve kunst skal forbeholdes de med en privilegert bakgrunn?

Vi vet ikke hvem som på sikt går inn i kunsthistorien. Selv kunstnere som har skapt noen av våre mest folkekjære nasjonalskatter, trengte tid til å modnes før de fikk sin plass i kulturarven. For eksempel var det avgjørende for Edvard Munch at han fikk både arbeids- og reisestipend, slik at han kunne arbeide og gjøre dette kjent internasjonalt.

Kunstnerstipendene gir frihet til å skape kunst som ikke må følge kortsiktige markedsinteresser. Regjeringen har nå hatt to statsbudsjett på seg til å følge opp en treårig lønnsreform for stipendene, men har valgt å ignorere innspillene fra et samlet kunstfelt. Reformen skal kompensere for en realnedgang i inntekt gjennom flere tiår og vil løfte stipendene opp til 50 prosent av en gjennomsnittlig heltidsinntekt.

Regjeringen svekker kunstnerøkonomien ytterligere ved å avspise Kulturfondet i Norsk kulturråd med knapt en prisjustering. I fjor var bevilgningen fryst, så i realiteten går det nå mindre penger til den frie delen av kulturlivet.

Da Munch fikk stille ut verket ”Syk pike” på Høstutstillingen 1886, var det fordi kunsten ble vurdert av en kunstneroppnevnt jury. Fagfellevurdering – kunstnernes rett til å vurdere andre kunstnere – har vi praktisert med i alle år siden. Nå vil regjeringen frata kunstnerne retten til selv å oppnevne de som skal vurdere søknadene til kunstnerstipend. I dag er det kunstner-organisasjonenes 29 000 medlemmer som gjennom demokratiske valg velger egne stipendkomiteer. Nå vil regjeringen overføre denne makten til et utvalg på fem personer. Dette er maktkonsentrasjon og ikke maktspredning!

Det holder ikke at det ble skapt kunst i Norge for hundre år siden. Kunstnerne krever bedre rammebetingelser som gjør det mulig å skape nye verk og utøve kunst, nå og i framtida.

Bak oppropet står Kunstnernettverket, som består av:
Norske Billedkunstnere
Norske Kunsthåndverkere
Forbundet Frie Fotografer
Grafill
Den norske Forfatterforening
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere
Dramatikerforbundet
Norsk Oversetterforening
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
MFO, Musikernes fellesorganisasjon
Artistorganisasjonen GramArt
Norsk Komponistforening
NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere
Norsk Skuespillerforbund
Norsk Sceneinstruktørforening
Norske Scenografer
Norske Dansekunstnere
Norsk Filmforbund
Norske Filmregissører
NAViO – Norsk audiovisuell oversetterforening